Di Goe Gamla Dâ

Tekst&Musik: Jan Rasmussen ©

 

Ka I hâusa Industrien, frå di goe gamla dâ

dær va liv i kludana å ajle va så glâ.

Piblana va søda å måsækken dænj va go

å man ku’ varra i sin sæng når klokkan dænj va to.

 

Ka I hâusa hotæl Fredensborg, frå di goe gamla dâ

skona di va blânka – å slips man skujle hâ.

Folk di va i swort å vit – mæn de va ønte maj

å man ble kåstad ud vess man lavad’ lid ståhaj.

 

Ka I hâusa Villa Nova, frå di goe gamla dâ

dær va fujlt å soldâter – å pibla sku’ di hâ.

Dær va tryk på golled, å vi gâ dænj bâra los

så monga gonga ænded me a vi kom op å slås.

 

Ka I hâusa kjæra Skovly, frå di goe gamla dâ

dær kom folk frå Hâzle – å sjâu di ville hâ.

Mæn tâu vi dorra pibla å dajnjste lid for tæt

ble vi smit på hâud i ån me ed ornlijt spjæt.

 

Ka I Hâusa Palmehawan, å ded flotta Strânhotæl

Vi sku se på pajjerna – vess nu vi hadde hæjl.

Man va majjed tænder – vess bed man hadde fåd

mæn lång i snudan ble man vess busen dænj vag åd

 

Ka I hâusa Hajlakløppan – ded tror jâ godt I kanj

sku vi en tur te Najse, sku vi stilla åta manj.

I bakkana i Ibsker måtte vi la bilinj stå

for horrana dær neda hadde arbajstojjed på.

 

Dær va monga andra steder jâ æwent kunje tâ

mæn alt gjik så hortijt – man ble vâuvsen på enj dâ.

Mæn tiden dænj va dajlij – dænj bæsta man ku få

man hadde monga venner då, man nu ka tænka på.