TEKST:
Kurt Kofoed ©
Når tæwan hon kanj majta å jâ hâr bøssan lat
Så ska vi ud å jajta fasân å rågafnat
Så dajlijt soln e oppa å dær e fred å ro
Når inj hâr øraproppa (ded hâr vi bægjgje to).
Ver strânjajt kanj`ed galt gå omm iwen mælla pas
Tænkj fâulinj som jâ skod på va tysk – på loftmadras
Madrassen dænj pongterte å Fritz i bâdekluns
Hanj svor å protesterte å så gjik hanj te bånns
Jâ brøggte ota forra å hâ enj makker me
Enj Bokkapijla horra – vi fikj enj ræv å se
Jâ siktade manerlijt å va enj hilluh glâ
Då Pilinj slop enj værsjit å rævinj stok a stâ.
I Røskersens ver Lømsa dær sodd enj fâula kar
Å talte hæstabrømsa – ded gjorr hanj ønte mer`
Jâ årnad hanjsa søkkel me fæmåtradve skod
Hanj gâ et vræl å storte frå steninj vor hanj sodd.
Jâ ved a monga klåga hâr skrevved å hâr sajt
A ded e bâra tokka dær går å driwer jajt
Så jâ kjør nok te Tinjstâ å sæller mit gjevær
Omm ønte anjed kanj jâ tâ ud å plokka bær.
Koda 1982